|
Nyheter 2012
Adventskalender 2012
24.desember- Charlie
Charlie er innehunden våres, han er som resten av hundene våres også en "alaska husky" avlet for å trekke langt og fort. Når det er sagt er han bla 60% forster, 30% husky så han er av sprint linjer. Han stortrievs inne i varmen, men sier ikke neitakk til lengre turer med oss på slep. Att denne gutten går all trening er ganske godt gjort med tanke på at hans søsken er i verdens eliten i sprint. Charlie er Elines ubestritte kosehund og favoritt nr.1.
God jul til alle.
23.desember- Fuji
Fuji er en beskjeden herremann som aller helst liker og hvile med beina i kors. Når det er sakt er dette også en av de virkelige profilene i kennelen. Denna gutten har alltid krefter på lager, og er den perfekte valpedreserer. Kennelens elste hund med hele 5 år på baken. Så Elines gullhund kan omtales som gamlefar. Godt pelsa og superpoter får denne gutten til og danse i lett galopp, mil etter mil.
22.desember - Gabo
Hans fulle navn er Hr.Gabo Smash, en herremann med takt og karakter. En av kennelens store profiler, elsker fart og jager etter hardere spor. Går uspora og styres som en bil på veien. Elsker mat og løping. En av de vi virkelig setter vår lit til i kommende sessong. Gabo jobber utrolig godt hvorenn han settes i spannet men, det er i front at han virkelig kommer til sin rett. Her er Gabo til høyre og Mofasa til venstre. Gabo roper til resten "kom i gjenn, slakaponger"
21.desember - Nora
Nora kom til oss i høst som et friskt pust. Hun er sta som et esel og blid som ei sol. Nora jobber tøft og ærlig, og er slett ikke redd for å vise de store gutta hvordan det skal jobbes i oppoverbakkene. Nora har korte bein, mye pels, og er tjukk som ei juletrekule hvis vi ikke passer godt på hvor mye mat hun får. Vi var superspent på hvordan det sta eselet Nora ville fungere i lag med dronninga Ylva, men de forstår hverandre utmerket godt. Tøffedamene er et skikkelig bad ass dream team.
Nora er alltid kvikk og klar.
20.desember - Tell
Bedre kjent som Tell from hell.
Tell er en maskin. Han er nok den råeste hunden i hele kennelen. Han er tøff, sterk og har en vanvittig vinnerskalle. Det eneste problemet til Tell er at han løper stygt og uøkonomisk. Dette gjør Tell til en joker. Dersom det er harde spor og lite gjennomslag er Tell et førstevalg, og den absolutte ener, men dersom løypene er tunge og løse vil han muligens bli satt igjen hjemme.
Tell er stor, men veldig gentle. Han gir gjerne labb for å få litt ekstra kos, det er nemlig det beste han veit.
19.desember - Todd
Todd er også en del av brødrene brothers. Han er den med den fineste pelsen, og den flotteste galoppen. Todd er supersjenert, og ingen får lov til å ta på beina hans uten at han har fått tenkt seg om mist tre ganger! I fjor ble Todd gretten når han ble veldig sliten, vi håper han har lagt av seg slike barnslige fakter i år. Todd elsker å leke, men leken må gå på hans premisser, ellers vil han ikke være med og går heller og gjemmer seg i huset sitt. Når Todd er i godt humør er han helt vill i spannet, og logrer og bjeffer i vilden sky.
18.desember - Tex
Tex er en av "de tre brødrene". Han er en sjenert, men blid hund. Pelsen er ikke mye å skryte av, men med litt klær på de kaldeste dagene går det bare godt. Tex er en stayer, og går til mål på løpene, men han er ikke sterk nok i hodet til å fullføre som leder. En flott gutt likevel.
17.desember - Swix
Swix er den største kjæledegga i hele kennelen. Han simpelten elsker kos. Likevel er han er svært forsiktig mann, og slipper du han inn i stua piler han innunder stuebordet som et lite lyn. Der legger han seg godt til rette og later som han er helt usynlig. Swix er også en fantastisk turhund, og i høst fikk han være med Rannveig og co på tur på Sørøya. Det er nok det aller fineste Swix veit.
16.desember - Siffe
Siffe er den søte lille hunden som plutselig har blitt stor. Han har faktisk blitt så stor at de andre guttene syns det er viktig å vise han at han ikke er sjef. Dette blir ofte dumt for Siffe, for han har veldig dårlig hundespråk. Så i stedenfor å logre, eller være underdanig, så knurrer han. Dette får han ofte opp i trøbbel. Bortsett fra hans dårlige kommunikasjonsevner er Siffe en fantastisk snill, flott og sterk gutt.
...det får komme et bilde av Siffe senere, da harddisken med alle bildene på har tatt kvelden...
15.desember - Ylva
Ylva gikk som leder på 4 etapper på finnmarksløpet i fjor, 19mnd gammel. Denne dronninga er rett og slett helt rå. En rå maskin som bare løper og løper. Denne dronninga setter vi vår lit til.
14.desember-Birk
Birk er en interresant og spesiell hund, han ble velsignet med det meste, men pels ble det ikke på`n. Jobber hardt og trives de fleste plasser i spannet. Hormonene begynner og bli gjeldene for denne karen også, så han prøver å finne sin plass i kennelen. Kanskje en hund for fremtiden.
13.desember-Lysegrønn
Lysegrønn er dattera til Grønn og er prikk lik,bare litt lysere i fargen. Lysegrønn fikk vi inn i kennelen vår i sommer, glad og enkel er to gode ord om hu. Er egentlig 2år, men siden hu ikke gikk full trening forrige sesong betrakter vi hu som en åring og stiller krav og forventinger til hu etter det. Så langt innfrir hun.
12.desember-Mollis
Mollis er kvart Irsk setter og er som alle andre setter, rimelig distre. Full fart og lager mye lyd. Veldig glad i å løpe men settes hu i front blir det ikke like stor suksess. Jobber for maten, men prøver du å tulle med maten reiser hun "hanekammen" over hele ryggen . Her avbildet i det ovnsvamede storteltet, med en fleecejakke på seg i feltsenga.
11.desember- Nala
Nala er logredame nr.1. Hun logrer til tider så stort at det er fare for nakkesleng. Selv når hun trekker i selen går halen fra side til side. Nala elsker å galoppere og jobber så hardt hun kan hele tiden. At man kan komme til og bli stiv og støl dagen derpå, bekymrer ikke en så glad dame. Nala er brun og kan fort bli forvekslet med en breton.
10.desember - Sarabi
Sarabi er ei hardtarbeidende og glad dame. Hun er snill med alle, leker og logrer rundt. Sarabi elsker å ligge inni det samme huset som en annen hund, og presser seg inn i huset selv om det muligens kan bli en smule trangt. Sarabi syns det bare er koselig og varmt hun. Sarabi ligner på en hyene, men det er ingen som mobber henne for det.
9.desember -Mofasa
Mofasa er mor sin lille gullebasse, og han liker best at vi kaller han Moffi. Moffi er en utrolig glad hund. Han er så glad at han ikke vet hvordan han skal få logret nok, så både halen og kroppen slenger hit og dit når han skal hilse. Ettersom Moffi er mor sin vesle prins har han også skjønt at det lønner seg å oppføre seg som en, og han trives som plommen i egget når han får komme inn i den varme stua. Moffi har ett problem her i verden, og det er at ørene hans slenger og dasker så skrekkelig når han løper at han blir sår på øreflippene.
8.desember- Champ
Champ er også en unghund, ydmyk men hardtarbeidende, trives godt som leder men når gutta boys tøffer seg litt blir han fort litt lei seg. Champ er en kjempe glad hund som gir oss mye tillit og respons. Glad i fart og mat.
7.desember - Krasj
Krasj er en av våre ungehunder i år. Han er i en periode av livet der han sliter litt med å finne sin plass i flokken. Det hender han tøffer seg litt i meste laget for de voksne hundene, og han blir skrekkelig lei seg når de blir sinna på han. Krasj jobber fint og ærlig i spannet, og innsatsen er alltid 100%. Han er en kvikk og glad hund.
Krasj er den svarte hunden med de store ørene.
6.desember - Moste
Moste er ei kølsvart, sky og forsiktig jente. Hun er veldig skeptisk til stort sett alt som er nytt, og det var derfor en prøvelse å kjøre henne inn. Nå er imidlertid det gjort, og hun trives godt i spannet. Jobber jevnt og fint. Moste elsker å tøffe seg for de andre hundene, og hvis hun kan jokke rundt på de store gutta mens hun bjeffer og driver digert er hun superfornøyd med livet.
5.desember - Sara
Sara er den snille, forsiktige og søte av valpene våre. Sara liker at vi kaller henne Sara vakker. Hun har like tjukk pels som en isbjørn, MINST, men elsker likevel å ligge inne og kose seg foran ovnen. Sara er veldig sosial, og det finnes ikke noe bedre i verden enn å bli kjælet med av noen som er glad i henne, enten det er folk eller dyr.
4.desember - Otto
Otto er en kommende superhund, han er ekstremt fokusert og motivert foran sleden, med sine 7mnd lange livserfaring er det imponerende og se hvordan har oppfører seg i spannet og tar ansvar. En hund for fremtiden tror vi.
3.desember-Terna
Terna er en husky,men vi har en sterk mistanke om at det er en australsk kelpie som er faren og ikke en skikkelig husky. Hun elsker å jage fugler, kan vokte i evigheter og bjeffer vilt rundt overalt. Søk opp Austaralsk kelpie på google og ta en titt...
2.desember - Fant
Dette er Fant. Han er en trivelig kar. Fant er i ferd med å vokse ut av sitt gode skinn, og er derfor inne i en rolig periode av valpetida akkurat nå. Han er glad i mat, folk og andre hunder, og vi finner han ofte sovende inne i et hundehus med en av de voksne hundene om morgenen (hvis han ikke har overnattet på rommet til kokken på Ongajoksetra da).
1.desember - Tussi
Dette er lille Tussi. Yngste hund i flokken på totalt 24 herlige huskyer, så alene er hun ikke. Tussi er ei tøff jente med store og små prosjekter, eller rampestreker. Inne i hundekurven storkoser hun seg og nyter luksusen.
29.desember
"Morgen over Finnmarksvidden". av Nordahl Grieg.
Ved gry, da vi kom på Bæskades,
røk der et uveir op.
Et piskende, vandrett snekòv
hvinte om fjellets topp.
Tungt støttet vi oss mot stormen,
tvugne at ta en hvil.
Renene vår var trætte
efter de dryge mil.
 
Ble litt vær i dag over Bæskades
 
Mot bingis og tidligere på dagen var det drømmevær. Vindstille og 25blå.
Dagens økt ble 14 mil sammenhengende på 9 timer.
26.desember
Trening med slede fra kennelen er litt utfordrende. Det er nesten med livet som innsats og det enda bare med ett seksspann, så det har drøyd lenge før vi turte og slippe handler`n ut med slede fra hundegården. Ole Sigleif startet ut med seks hunder og fire løse, så skulle Anna komme etter med ett firspann og to løse. Etter noen kilometer skal vi over en liten og smal bru så da må man slippe løs enda flere hunder, så det er litt kaos hver gang, men hundene blir stadig flinkere til og ikke lage kaos og oppfører seg pent mens vi ordner større linesett. Etter brua er det bare fryd og glede, lange motbakker til man er over tregrensa også opner det seg ett duvende viddeterreng. At man på returen møter to hester med slede mitt inne i skogen med ikke mindre enn seks løse hunder krydrer jo bare hjemturen litt ekstra.
 
Anna har kommet seg opp "glupen" for første gang.
24.desember
Dagene flyr i disse tider, det trenes mye og langt. I dag har heller ikke vært noe unntak.
 
Fantastisk pent lys i mørketiden. Mørkt blir det og lykten fra BURFJORD SPORT imponerer
Handler Anna begynner å få dreis på sledekjøringen
7.desember
Vi kjører for tida hundespannet fra hundegården og opp på fjellet innover mot grensa til Troms. Forholdene på fjellet er gode, selv om det mangler litt snø på rabbene. Hundene får masse god mental trening ved å måtte brøyte løyper i øst og vest ettersom hvor vi ber dem om å gå. Vi bygger sterke og gode relasjoner til våre sterke firbeinte venner om dagen. I dag gikk turen over fjellet mot Eiby i et hærlig ruskevær. Nala fikk prøve seg foran i lag med Tell, og selv om det var skikkelig bakkefokk, lite sikt og løypene føyka igjen med det samme gikk det lett som en lek. Nala står fram som ei superdame. Ettersom Ole Sigleif spiller annenfiolin i år er det Eline som kjører foran, brøyter spor og tar alle eventuelle diskusjoner med de hundene som ikke er helt enig i veivalgene.
 
Skikkelig motvind på vei opp Glupen i Mathisdalen.
 
Friskt og fint på fjellet i dag.
Eline og spannet skimtes såvidt gjennom føyka.
6.desember
Det har vært lave temperaturer i det siste, og selv for godt pelsede huskyer er det kjølig å bo ute når gradestokken viser nærmere 30 blå. Ettersom vi trener så mye som vi gjør er det viktig at hundene får best mulig hvile mellom øktene. Vi lar derfor hundene være mye innendørs, og har i kveld den nye varmstua i bruk for første gang. Det er plass til 11 hunder der, og det betyr at vi kan ha stort sett alle hundene innomhus om natta.
Varmestue i den gamle stallen.
 
Noen får også sove i stua. Her Sara og Charlie.
Ylva greier til og med å snike seg opp i armkroken en tur.
5.desember
Høsten har gått fort i år, og det har vært full fart både med trening og jobb her på setra. Vi har nå kommet inn i desember, advent og mørketid. Dagene er korte, sola har reist til sydligere strøk, men det lille lyset vi har er fantastisk fint. Treninga går bra, vi er godt i rute i forhold til den opplagte treningsplanen. Hundene er friske og skadefrie, og humøret og stemningen i flokken er på topp. Vi har skiftet tørrfor, og forer nå med Royal Canin. Dette har ført til at ingen har noen mageproblemer i det hele tatt, og hundene holder vekta langt bedre enn tidligere. Vi har også fått handler. Anna er fra Sveits, og kom hit for å være i lag med oss denne sesongen. Det er fantastisk for både folk å dyr at det er en ekstra person som bidrar med alt som skal gjøres. Vi har i skrivende stund 9 voksne hunder i A-spannet, samt 3 unghunder. I B-spannet er det 5 unghunder, Charlie og 2 valper. Treningen differensieres noe, men stort sett trener begge spannene like mye.
Her kommer et knippe med bilder som har ligget på lur i over en måned.
Eline er løsningsorientert når det skal snekres, vi bærer ikke plankene lengre enn vi må!
 
Gode arbeidsgutter fra Øytun folkehøyskole var her og jobbet noen dager til inntekt for et prosjekt de støtter i Nepal.
 
I slutten av oktober var vi på ei kjempeflott treningssamling i Nordreisa i lag med mange andre hundespann.
 
På samling er det tid til både trening og kos.
Vi gleder oss over den første snøen.
 
Og vips, så kom snøen.
Ole og Anna i kjempehumør.
 
Katrine, Eline og valpene på årets første skitur.
 
Fantastisk sledeføre fra huset.
 
Rekordtidlig tur opp Glupen, isen lå ikke på hele vannet der oppe engang.
25.oktober
Noen dager går ikke ting på skinner. Så etter dagens treningsøkt kunne vi konstantere at den ene 4-hjulingen manglet bremser og den andre manglet motor. Men siden snøen daler ned i bøtter og spann skal vi ikke klage. Det som også gjør kveldene og treningen ekstra lyse er den nye superlykten fra Burfjord sport. En hærlig liten sak på totalt 480gram, og det er med batteri. Det er ikke nok til og gi deg tunge tanker. Den gir 1000lumens ut og er den minste i en serie av tre lykter. Denne lykten har tre styrkenivåer, helt vanntett lykthus, fantastiske koblinger som kan skrus fast eller bare stikkes i hverandre, god samling på lystrålen og lite skygger. Hodestrikken er passe bred og har gummi på innsiden slik at den sitter som limt på hodet uten å stramme. Etter å ha slitt ut og brukt en formue på div lykter de siste årene lar vi oss imponere over hva "gutta boys" klarer og få produsert. Denne tar råtta på alle lykter vi har og har hatt så langt, inklusive lupinelyter til 6000kr. Her snakker vi mengder av lys i en passe konsentrert lysstråle, nett innpakket, kaster lyset imponerende langt, behagelige ledninger og et passe stort batteri. Etter å ha brukt den en liten uke nå er vi ikke i tvil. Vi skal ha flere, Ole Sigleif, Eline og handlerne elsker lykten. Oppsøk nærmeste butikk, finn den magiske boksen og ta en titt. Eller stikk innom www.burfjordsport.no og bestill en. Noen ganger blir man imponert. Vi ble det nå.
5.oktober
Valpene vokser seg stadig større, men selv "Team Tempo valper" må sette ned tempoet litt innimellom. Det er viktig å ta seg tid til å nyte livet litt også.
Fant og Terna.
4.oktober
HURRA, vi har fått en sponsor!
Ongajoksetra er med på laget, og det er vi veldig glade for. Vi bor og jobber på Ongajoksetra, som er et villmarkshotell i Alta. Setra har i mange år hatt stort fokus på god mat, god service og god atmosfære, og framstår i dag som en fantastisk lokalitet for kurs, møter, konferanser og selskap. Vi ser fram mot et samarbeid med denne reiselivsperlen.
www.ongajok.no
3.oktober
Startrekkefølgen for Finnmarksløpet 2013 er trukket, og Eline fikk startnummer 41.
Se hele startlista her.
Champ og Fuji syns startnummert er helt ok.
2.oktober
Det har vært en nydelig høstdag her i dag, og hundene har fått ligge rett ut og sole seg etter en tøff treningsøkt med frost under potelabbene i morges. Snekkerprosjektet utvikler seg stadig, og en ny vegg har kommet opp i dag. Den er lang og høy. Kanskje vi skal starte med kenguruoppdrett!
 
Mange elver å krysse, hundene elsker det. De legger seg langflate og bader når vi stopper i vannet.
 
Snuppa Sarabi fikk prøve seg som leder i lag med Tell i dag.
Den nye veggen er lang og høy.
Løpspåmeldinger
Eline er nå påmeldt Finnmarksløpet 2013. Se profilen hennes her.
Både Ole Sigleif og Eline er påmeldt Troms Quest 2013. Se profilene her.
Vi venter nå spent på trekning av startnummer. Startnummerene på Finnmarksløpet offentliggjøres 5.oktober, mens startnummerene for Troms Quest trekkes 1.desember.
1.oktober
"Når mor blir far i huset og skal stelle heme".
Ole har reist sørover en liten uke, og Eline steller hjemme. Heldigvis er det lite å gjøre på setra denne perioden, så hun har god tid til å trene begge spannene, samt en del andre prosjekter. Det største prosjektet for øyeblikket er å sette opp en ny hundegård. Vi ser at hundene har svært godt av å få bevege seg litt friere enn det kjettingen tillater mellom treningene, så vi utvider derfor med en hundegård til. Så da må Eline fram med snekkerkunnskapene. Dagens produksjon ble en vegg. Vi har også besøk av Katrine sine godgutter, Marve og Hope, så de hjelper til med gode råd og litt pelsterapi når hammer, spiker og tommelfingre ikke er helt samarbeidsvillige.
Med lag på lag på lag på lag med klær blir det ny hundegårdsvegg. Over og underligger av hon. Skeivt og fint, men det står i alle fall stødig.
Dagens produksjon, en vegg.
 
Rådgiverne Marve og Hope.
20.september
Høsten er her for fullt, bladene er gule og røde, og vi har stadig vekk frost om natta. Høsttreninga går bra, og spannet virker sterkere, tøffere og mer harmonisk enn i fjor. Vi er fornøyd. Vi er i gang med å forberede oss til vinteren, og det er stadig vekk prosjekter som skal fullføres før snøen kommer. I det siste har vi jobbet intenst for å få lagt nytt presenningstak på "lagergapahuken" vår. Den huser fryseboksene og sledene våre, flis og halm. I det siste har det vært øs pøs regnvær, så vi har hatt vår fulle hyre med å få taket tett.
Ole kjører traktor, og Eline står i skuffa og slår inn spiker i øst og vest.
15. september
Ettersom Ole skal kjøre unghundene denne sesongen er han helt avhengig av å drive fram noen gode ledere før løpene starter. Nala er en av de største stjernene i unghundspannet, og hun elsker å være far sin lille prinsesse og øyesten. Den rutinerte Gabo brukes ofte som læremester for henne, og hun er svært ivrig i front.
Ole, Gabo og Nala.
Ellers...
...syns vi fortsatt høsttrening er GØY!
11.september
Det har kommet en ny lilletass til seters. Da vi var i Nordreisa i helga var vi oppe hos Magne Storstein og hentet en valp der. Dette er en av Team Reisas riktige "godparringer", så vi har stor tro på at en ny stjerne er i hus. Tradisjonen tro har valpen allerede fått god opplæring i å sove inne i stua, og det virker som han syns det er helt topp. Navnet er enda ikke helt klart, men vi har Fant som arbeidstittel...så får vi se om han er en Fant eller ei.
På treningstur med matmor opp lia bak huset.
Gossekos i stua. Terna, Moste og nytassen.
10.september
Høsten er ei hektisk og artig tid for oss her på setra. De store gruppene med gjester begynner så smått å komme til hotellet, og i kennelen er det full fart. Vi trener jevnt og godt, og prøver å kjøre mange korte turer fremfor få og lange. Vi hadde lenge planlagt å tilbringe helga som gikk på Skjomfjellet med fotte hundefolk fra Narvikområdet, men etter en hektisk uke kapitulerte vi da vi kom til Nordreisa. Vi satte i steden opp camp i kjellerskogen, og trente der. Og hu hei for ei flott helg det ble! Geir og Magne i Team Reisa kom og kjørte sammen med oss, og lånte oss firhjulinger. Silje Holmen Larsen stakk innom med sitt flotte spann, og Wenche Offerdal inviterte på kaffe. For en flott og inkluderende gjeng! Unghundene våre fikk seg sin første skikkelige treningshelg, med flere økter, sjekkpunkttrening, og MANGE andre hunder over alt. Valpene fikk god kjettingtrening, og den vesle Terna fikk være diva og sove nedi soveposen. Løpsspannet fikk nok forbrent noen kilo fett, og det er vel muligens på sin plass...
Eline og Terna i soveposen.
 
Kosestund i gamma med multifuelovn.
 
Crash og Nala får prøve seg som ledere, mens Terna bøller med Otto som må stå på kjetting.
 
Lysegrønn og Birk, Champ og Mollis.
"Her kommer den kalde, fine tida", melis på toppene i helga.
31.august
Høsttreningen er godt i gang og det ser ut til å rulle godt av gårde. Vi har nå totalt 19 hunder i løpstreningen så vi tar det i to runder. Planen har lenge vært å skaffe oss en treningsdoning til, siden vår gamle Polaris trengte litt service. Etter en oppløftende prat med Oliver i "Kautomotor" han hadde en eldre atv stående som vi kunne få til en super pris og servicen på gammelatv`n skulle være på huset. Så da er blir det to spann som blir trent samtidig. Det spares det mye tid på. Ellers har det kommet en ny valp i huset, "Terna" heter hun, og kommer fra Walseth/Seppola. Full fart og litt sjenert. Ei artig tispe som sklir rett inn i miljøet her oppe.
"Ny" atv`n ble levert på døra.
24.august
Vi har hatt storfint besøk på setra. Reidar Stenmark var innom med kona og alle hundene. Reidar er en veteran i hundekjørerverdenen i forhold til oss, og det er så flott å kunne få være litt i lag med folk som er så flinke med hund. Vi har fortsatt mye å lære.
 
Et flott hundespann som var rolige før start, men som noen raketter nå matfar gir klarsignal.
19.august
Tradisjonen tro var vi med som arrangører under bakkeløpet Halldemarsjen. Eline var i startområdet, og Ole Sigleif solgte vafler og lapskaus på toppen.
Fantastisk utsikt fra Halldetoppen.
8.august
Høstens første treningsøkt er unnagjort. Det er deilig og være i gang igjenn. Hundene har boblet over av overskudd og små løpeturer i skogen er ikke nok til og roe det. En av våres naboer, Eepen Bech kom uannmeldt på spion besøk og konstarerte at høsttreningen har startet. Valpene Otto og Moste var med og løpte løse på treningsrunden.
 
Full fart! Ylva og Nala venter tolmodig.
Våre gode hjelpere
For å ha muligheten til å feriere når man er hundekjører er man helt avhengig av at noen kan hjelpe til med litt hundepass. I sommer har vi vært utrolig heldige og fått masse god hjelp av snille venner.
Sami, kokken på Ongajoksetra, stiller stadig opp når vi trenger foringshjelp.
Espen Bech, vår gode hundekjørernabo, er alltid tilgjengelig hvis det er noe. Det er en stor trygghet.
Ivar Karlsen, Ole Sigleifs arbeidskollega fra G-sport, stillte opp og bodde her ei uke mens vi var på Sommersel.
Nils Hesthag, Ole Sigleifs tidligere samarbeidspartner i Sledeguttan, bodde her ei uke mens vi var i Tyrkia.
Anders Kristensen, hundekjørerkompis, fraktet den nye hunden Lysegrønn fra sør til nord for oss.
Geir Westvig, hundekjørerkompis i Harstad, passet Lysegrønn for oss ei uke, og gav henne det beste stell.
TUSEN TAKK! Dere er alle viktige brikker i vår satsing mot sesongen 2013.
Ferie gjør godt for slitne hundekjørere.
27.juli - 3.august
Sommeren har ikke vært noe å skryte av i år, og Eline begynte med fortvilelse å innse at hun muligens ikke fikk badet utendørs før neste år. Det måtte fattes tiltak. Etter intens overtalelse av Ole Sigleif ble det dermed bestilt sydenbilletter. Etter en del klabb og babb med at reiseleder Lihagen ubevisst hadde lagt inn halvannet døgn venting på Gardermoen, kom vi oss endelig av sted. Turen gikk til Bodrum i Tyrkia, og der ble vi møtt med 40 varmegrader. Denne temperaturen holdt seg stabil hele uka, men heldigvis var det en del vind, så vi hadde fine dager på stranda. Ole Sigleif viste seg å være en kløpper til å prute, og dette utnyttet han på både krydder-, og fruktmarkeder. Tyrkisk bad, båttur, turer til små landsbyer og mye bading og strandliv. I det store og hele en fantastisk opplading til en ny sesong med mange lange, kalde sledeturer. I tillegg fant Ole Sigleif ut at han skulle fri til Eline, så nå er vi forlovet, og planlegger bryllup neste sommer.
Fantastisk fruktmarked i Bodrum.
Ole Silgeif handler fiken og aprikoser.
 
Hotellet lå på stranda, og vi hadde havutsikt fra verandaen.
Morgenstund har gull i munn.
 
Tid til velvære. Tyrkisk bad og besøk hos barberer.
 
Båttur med bading.
 
Snorkling og latmannsliv.
 
Kveldsstund på verandaen.
Ole Sigleif fant en skilpadde i hagen.
8.-24. juli
Det blir ikke sommer for Eline uten en tur til hennes paradis på Hamarøy, Sommersel. I år reiste Eline og Charlie i forveien for å feriere med hennes familie ei uke før Ole Sigleif, Otto og Moste kom etter. Vi hadde flotte dager med fiske, både i havet og på fjellet, mange fine turer, mye god fiskemat, litt arbeid og mange koselige spillkvelder. Været kunne på ingen måte defineres som noe sommervær, så lua og strømpebuksa måtte stort sett beholdes på. Da Ole Sigleif kom ned hadde han med motorsag, og flere store trær på eiendommen ble felt. De ble brukt til å lage et flott villmarksmøblement rundt bålpanna, så nå kan kveldene nytes med matlaging utendørs. Otto og Moste vokser, både i kroppen og mentalt. De har enormt utbytte av å få være med oss rundt på alt mulig. De utforsker og lærer hele tiden, og har nå god forståelse for hvordan de skal oppføre seg i både i båt, og rundt bålet. (En del av bildene under er tatt av Elines kusine Katrine Andreassen).
 
De store trærne i hagen blir felt, og møbler laget.
Det ble en finfin plass på framsida av verandaen.
 
Moste koser seg glugg i hjel inne etter en lang dag med leking og nye oppdagelser.
Det er godt å være valp på Sommersel.
 
Masse fisk i sjøen.
Gullregn i full blomst.
 
Feite, fine, store ørreter. Og ei storfornøyd fiskejente.
Alltid kos på tur.
 
Tyribål og bålkaffe.
 
Det er deilig å slenge seg nedpå litt.
Far og datter løser verdensproblemer.
Helene harefrøken på nattlig visitt med hareungene sine.
Strandnellik.
12.juli
Høsttreningens planer begynner å ta litt mer form. Mye er snakk og planer,men noen større endringer må til. Derfor velger vi å selge bilen. Vi ønsker og kunne frakte med oss atv og hundehenger samtidig. Så da blir det innkjøp av en pickup. Hvis du er interessert i en Toyota Landcruiser 2000 mod som går som ei klokke er det bare å ta kontakt
http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=36001565
10.juli
Burfjord sport har vært innom med en prototype på sin nye hodelykt. Etter en kjapp test kan vi bekrefte at de er på rett vei. Dette ser meget lovende og spennende ut. Godt og vite at det er fler som gleder seg til den mørke tiden. Den tror vi kommer til å bli meget lys i år. Bilde og test kommer om litt, så følg med.
1-7.juli
Eline og foreldrene til Eline dukket opp i Tana som planlagt, ørretfiske skulle testes og et par netter i telt skulle brukes ved vannet. Resultatene ble som forventet, og stemningen rundt bålet helt upåklagelig. Hundene Swix og Fuji var med. Valpene Otto og Moste var selvfølgelig også med. De storkoste seg akkurat som oss.
 
Noen hadde nok jobb med og holde filetproduksjonen oppe.
 
Kvaliteten på fisken er helt suveren. K-faktor på 1,46 skal man ikke klage på. Feit og rød. Smør i panna er bortkastet.
 
Otto har blitt veldig glad i kos. Moste derimot er litt mer på egene utflukter, men å sove i lag,det skal de.
Ole Sigleif har tatt seg en tur til Tana for å fiske laks i lag med sin far. Tradisjonen for denne sommerturen er lang og konkurransen om den største laksen hard. Ole Sigleif var på nippet til å gå av med seieren i år men ble slått på målstreken med 1,5 cm. To laks på ca 5kg ble nøye målt før det ble avgjort. Laksen vil bli speket og røyket og skal nytes på mange brødskiver i høst.
30. juni
Vi har fått noen nye hunder i kennelen, og en av dem het Charlie. Dette ble selvsagt en liten krise, og han måtte derfor døpes om. Etter mange gode navneforslag fra våre venner på facebook falt valget på Tor Bjørnar Henriksens forslag. Hils på vårt nye flokkmedlem: Champ.
Champ er en glad og livlig gutt.
29.juni
Sommeren er endelig i ferd med å få fotfeste her nord, og til og med blomstene har fått tro på at det ikke skal snø mer på ei stund. Vi har stadig små og store prosjekter, men har likevel tid til turer til Mattiselva med valpene. Mattiselva er også ei flott ørretelv, og det er perfekt å ta med fiskestanga en liten tur og fiske en kveldsmatfisk.
 
Endelig blomstrer skogbunnen igjen.
 
Mofasa koser seg med småtassan.
Moste finner de mest utrolige gjemmesteder.
Kveldsmaten er sikret i dag også.
23.juni
Årets st.Hansfeiring fant sted ved Altaelva. Dette er den siste kvelden av det åpne laksefisket for de fastboende her oppe, så vi benyttet muligheten til å prøve oss på laksen. Vi reiste i lag med Kristine Store som Eline jobbet sammen med på Alta ungdomsskole. Kristine er ingen erfaren fisker, og jubelen var dermed desto større da hun kunne dra på land sin første fisk noen sinne. En flott ørret på 2,5 kilo.
 
Kristine og Ole Sigleif i fyr og flamme etter en lang og tøff kamp mot den flotte ørreten.
For en måte å starte fiskekarrieren på!
 
Otto og Moste har etter hvert blitt erfarne turhunder. De er nå fullstendig klar over at det er langt bedre å kose seg på reinskinnet enn rett på bakken.
14.juni
Vi har nå hatt besøk av Ole Sigleif sin pappa nesten ei uke, og han har virkelig stått på for å lage vinterved til oss. Dagen i dag har vi brukt i skogen alle mann, noen med motorsag, noen med kvistbrenning, og noen med traktorkjøring. Charlie, Gabo, Otto og Moste har også bidratt etter beste evne. Som en liten premie til oss selv for god innsats tok vi en fisketur på ettermiddagen, og jammen fikk vi noen flotte sjøørretter. De ble varmrøkt på grillen og spist til middag. I morgen reiser Ole Sigleif ut på Seiland for å jobbe igjen, Sigleif reiser til Tana for å lure storlaksen, og Eline skal holde hjulene i gang her hjemme.
Arbeidslaget.
 
God stemning.
Det råder ingen tvil om at lille Moste har funnet seg godt til rette og føler seg trygg hos oss. Hun tar gjerne en ekstra lur når hun blir sliten av all vedhogginga.
 
To kommende stjerner har startet sjekkpunkttreningen.
 
Det er så fint å ha en bestevenn å dele de gode opplevelsene med.
 
Sigleif svinger stanga elegant, og blank og sprek sjøørret blir nydelig middag.
Eline er godt forønøyd med fangsten.
10.juni
Ole Sigleif sin bursdag!
Dagen startet som seg hør og bør med pakker på senga og smågodt til frokost. Vi har besøk av Ole sin pappa, og han hjelper godt til med forskjellige gjøremål i heimen. I dag har han vært i skogen med motorsaga for å skaffe oss vinterved. Snill pappa. Hundene har fått seg en bursdagstreningstur, og vi har hatt skikkelig koselig selskap her i kveld med en god gjeng med flotte folk, grilling på terassen (selv om enkelte vel og merke hadde dunjakke på seg), og bursdagskake med bålkaffe. En hyggelig bursdagsfeiring.
 
Ole Sigleif fikk mange fine presanger. Charlie hadde kjøpt en fin grønn t-skjorte med en giraff på som han overleverte på senga mens han stemte i bursdagssangen.
 
Bursdagshygge både ute og inne.
9.juni
Vi har fått et nytt medlem i flokken vår. Hun heter Moste, og kommer fra Ingvild Lakseide og Roger Fossøy. Moste kom til oss i går, temmelig bilsjuk etter hompeveien inn hit, og syns det meste var nytt og skummelt. I løpet av kvelden kviknet hun til, og i dag tidlig hadde hun allerede akseptert Otto som sin nye yndlingsstorebror.
 
Otto og Moste har en liten kosestund inne i stua.
Moste spiser som bare det, og endelig får Otto litt konkurranse om maten.
Kveldstur til elva.
5.juni
Vi har flotte sommerdager her nord, og bruker dem godt til vedlikehold og oppgradering av hundehusene.
 
Ole snekrer og Eline maler.
 
Hunda bare koser seg i sola.
Hundehusa får ny, flott farge. Blå!
3.juni
Vi skriver juni, og det betyr fiske i Altaelva for oss som er fastboende her oppe. Det er mye vann og lite laks i elva på denne tida av året, men muligheten for å få en nygått laks er til stede. Vi tok med oss Gabo og Otto på søndagstur. Vi reste til en plass i elva der vi veit det er både laks og ørret, og i dag var det ørreten som viste seg å være mest bitevillig. Vi fikk flere flotte fisker, både sjøørret og brunørret.
 
Tid til både fiske og kos i godværet.
 
Alle gutta koser seg.
 
Otto finner seg deilige soveplasser både her og der. Han er i ferd med å bli en flott turkompis.
Det ble nydelig pannestekt ørret til kvelds.
29.mai
Og vi synger "kom sommarvind" av full hals, men neimen om det hjelper stort. Eline furter og nynner heller på "walking in a winter wonderland". Til og med hundene syns det er en smule ufyselig. Det har i alle fall blitt slått fast en gang for alle at det kun er dumme søringer som setter ut sommerblomstene før 10.juni.
For et sørgelig syn.
 
 
Tett snødrev, men Otto og Ole Sigleif er like glade.
 
Vi hadde en fin treningstur før det værste snøværet startet.
Otto tar en pause etter treningsturen. Han har nå bestemt at han skal være med på treningene, og får løpe litt og sitte litt på firhjulingen.
28.mai
Kom mai du skjønne milde, med snø og sur vind rundt hushjørnene. Det er fortsatt ikke løv på trærne, og plena er langt fra grønn. Det positive er at vi fint kan trene hundene, noe som er flott ettersom vi har hentet noen nye hunder som skal integreres i flokken. I tillegg er det artig for oss å få en pekepinn på hvordan de vil bidra i spannet neste sesong. Vi har foreløpig hentet to hunder hos Harald Tunheim i tillegg til Sam og Otto som kom hit tidligere i vår. Vi har allerede startet forberedelsene til neste vinter med å isolere hundehus, så nå blir det snart som å være på hotell for hundene. Det håper vi vil bidra til bedre restitusjon mellom øktene i de kalde periodene.
 
Byggmester Ole Sigleif har gjort om hundegården til byggeplass.
 
Ole med de to nye hundene, Tjorm og Birk
26.mai
Vi har vært på sydentur!
Superhandler Tonje tok på seg å vokte fortet her på setra i ei uke slik at vi kunne få oss en ferie. For en luksus. Ettersom vi har solgt fem av våre flotte hunder til Erik og Terje Erik Loftsgård i Numedal fant vi ut at vi kunne møtes på halvveien, og det ble selsagt i Mosjøen - midt i Norge. Pumba, Simba, Izeki, Ringen og Ædno har nå gjort søringer av seg, og vi fikk noen flotte vårdager på Hamarøy i Nordland. Charlie og Tex fikk være med på ferie, og det var helt tydelig at livet som tur og kosehund falt i smak hos dem begge etter en lang løpssesong.
Fortsatt snø og islagte vann på fjellet.
 
Norges nasjonalfjell, Stetind.
 
Vårstemning med gressklipping og kos på stranda.
Charliegutt med Lofotveggen i bakgrunnen ved midnatt.
 
Frokost på verandaen.
 
En nydelig dag med pilking på fjellet.
 
Gutta koser seg i lyngen.
 
Glade fjellfolk med god bærehjelp.
 
Dusjing på verandaen med elgflokken som eneste tilskuere.
 
Torskefiske og bålkos.
17.mai
Hipp hipp hurra og gratulerer med nasjonaldagen. Her på setra har dagen startet med klimatilpasset utefrokost og kruttsterk morgenkaffe.
 
Ole sigleif nyter god og varm morgenkaffe Stemorsblomstrene er satt ut for sommeren
 
Sarabi gleder seg til 17.mai is og pølse fra snille matmor.
16.mai
Espen og Ole Sigleif har vært på sjøen og testet kveitehaillet sitt.
Kveite.
 
Flekksteinbitt.
14.mai
Det er rolig morgenstund på setra etter en lang natt med et eventyrlig torskefiske i Altafjorden. Vi reiste ut med Espen for å sette kveiteline i går kveld, og for en fantastisk natt vi fikk på fjorden. Det var så godt som blikkstille sjø, og natta var lys som den lyseste dag. Fjorden var full av stor, flott og bitevillig torsk. Måker og andre sjøfugler lå som et enormt flak på vannet, og bidro med øredøvende hyling og skriking. Aldri før har vi sett så mange niser. De var over alt. De smatt opp like rundt båten, og ofte oppdaget vi dem ikke før vi hørte pustelyden. Det var åpenbart at fjorden var full av fisk, sild og muligens sei. Og det er jo en kjent sak at under sildestimene går den store fisken og beiter. Vi halte inn utallige flotte torsker. Alt vi hadde av stamper og kasser ble fylt til randen. Espen og Ole fikk den store fileteringsjobben, mens Eline sørget for servering av kaffe og sjokolade. Vel bor vi langt mot nord. Sommerblomstene kan visst ikke settes ut før 10 juni, og det kommer fort vekk en snøstorm midt i mai. Men neimen om vi bytter med søringland på en kveld som i går.
 
Forventningsfulle reiste vi ut fra bårhavna i Alta.
 
Snøen ligger fortsatt på fjella rundt Altafjorden.
 
Fjorden var full av fisk.
 
 
Eline har innetjeneste mens gutta fileterer i stor med stø hånd.
 
Ole gjør klar til å sette kveitelina.
12.mai
Våren kommer sakte men sikkert her nord. Dagene er lange og nettene lyse, ei fantastisk tid. Vi bruker dagene til å vårsjaue litt rundt hus og hundegård, og det trengs. Gårsdagens store prosjekt var å rake og kalke plena, og vi rakk akkurat å bli ferdige til snøen begynte å lave ned. I dag har vi hatt diverse ryddeprosjekter, blant annet har forkjøkkenet fått seg en skikkelig shining. Lille Otto har fått ørebetennelse, og måtte til dyrlegen og få øredråper. Ellers koser han seg med de voksne hundene, og piler stort sett rundt og er en artig liten mann. Ole børstet støvet av firhjulingen i dag, og alle hundene har fått seg en fin luftetur. Så nå er det riktig god stemning i flokken.
 
Skikkelig vårstemning i Finnmark.
 
Eline sorterer potesokker, og Charlie passer på at Otto får hvile det vonde øret sitt.
 
Helt fullt på firhjulingen, og full fart på hunda foran. God stemning.
5.mai
Ole Sigleif har reist ut til Seiland for å drive havfiske med turister i helga, og Eline styrer hjemme. Heldigvis har Katrine kommet på besøk, og hjelper godt til med å vokte fortet. Dagen i dag har stort sett gått med til å nyte sola på verandaen, men det nytter ikke å bare late seg med en liten Otto-tass springende rundt. Vi har derfor vært på eventyr på barrabbene langs elva. Alt går selvsagt i minitempo ettersom lille Otto skal holde følge med de korte beina sine, og vi møtte både rype og utallige "utgåtte" lemenpelser fra i fjor.
 
Verden er så uendelig stor og ny for en liten tass.
 
Endelig barrabber så vi kan kose i lyngen.
 
Otto er kanskje liten, men jammen er han en tøffing.
 
Koseonkel Charlie.
1.mai
Lille Otto fant seg godt til rette i buret med Mofasa i natt. De purka helt til fem i dag tidlig, da ble det litt urolig. Etter en liten luftetur ble det ny nattero og velstand med ole lukkøye på besøk. Etter en kjapp liten frokost er Otto klar for nye rampestreker og utfordringer.
 
Lille Otto spiser frokost Kongvinters siste kunststykke.
30.april
Vår er tiden for fornyelse, nytt liv kommer til og gammelt faller fra. Nyeste tilskudd på laget er Otto, åtte uker og alltid klar for nye eventyr. Første gang innendørs og han har enda ikke gjort i buksa, ikke verst. Mofasa på 9mnd tar oppgaven som kompis på alvor og går, eller ligger, skinnflat i senga som et godt eksempel. Otto er av beste hærkomst fra Bernd Helmich sin kennel. Mor er Luca og far er Rasken. Luca er den tispa som alltid har ledet an i front for Helmich. Rasken er opprinnelig fra Bjørnar Leistad. Vi gleder oss over den vesle nye tassen.
 
28.april
Hundene har kommet hjem fra en flott tur med Harald Tunheim og elevene hans, og nyter nå livet på stuegulvet. Vi går nå inn i en roligere treningsperiode, og hundene skal få god tid til kos og rekreasjon etter en lang og tøff sesong. Nå skal batteriene lades godt opp til nye utfordringer neste sesong.
 
Fuji, Tex, Gabo og Ylva.
Den lille lurifaksen Mofasa koser gjerne litt selv om han ikke har vært på langtur han.
27.april
Ole Sigleif har stadig nye fugleprosjekter på gang, og nå i vår har han hatt en hel flokk med snøspurver på fuglebrettet. Denne flokken ble etter hvert så stor at den ikke fikk plass på fuglebrettet. Det måtte fattes tiltak, og ny fuglemater ble hentet til gårds. Ole Sigleif har døpt den "bird feeder 2000", og den er i flittig bruk av småfuglene.
 
I dag har vår kjære venn Katrine bursdag, og selv om hun er på Svalbard i dag skal vi nok sørge for en skikkelig bursdagsfeiring når hun kommer hjem.
NY hund i kennelen!
Team Tempo har fått et nytt meldem. Han heter Sam og har vært hos Ingvild Lakseide og Roger Fossøy de siste årene. Han kommer opprinnelig fra Martin Buser i Alaska, og det var Sigrid Ekran som tok han med til Norge. Sam virker som en trivelig hund, og vi regner med å få mye glede av han i spannet framover.
 
23.april
Vi har fått besøk av Elines gode venninne Liv Berit. Eline og Liv Berit jobbet sammen på Tromsø Villmarkssenter for noen år siden, og det er derfor moro å få kjøre litt hund sammen igjen. Vi har hatt noen flotte turer i nærområdet med den vesle flokken som ikke er med Harald Tunheim og elevene på tur.
 
Klatremusa Ole Sigleif sørger for flott bålved.
 
Kos ved bålet, prins Charlie koser seg inni jakka.
 
Deilig å være hund i lyngen.
 
Småtassan liker seg på skinnet, Swix ligger heller i et jordhøl.
 
Alltid blide Liv Berit ... på tur med to skaugtrøll.
 
Peptalk.
 
Bare kos.
 
Sarabi og Ole hvisker hemmeligheter til hverandre.
Kaffe og tyrilukt kiler i nesa.
13.april
Vi har solgt noen av våre hunder, og Izeki er en av dem. Hun er solgt til Erik og Terje Erik Loftsgård. De bor like ved Langedrag, og er i ferd med å bygge opp en løpskennel. De har derfor kjøpt Izeki ferdig parret, og valgte vår flotte lederhund Fuji som far. Et spennende valg som vi har stor tro på.
April 2012
Team Tempo har hatt en hektisk vår, og de aller fleste ledige stunder har blitt brukt i lag med hundene på fjellet. Vi har hatt flotte forhold til å kjøre rett ut fra hundegården og innover i fjellområdene på grensa mellom Troms og Finnmark. Den siste uka har de aller fleste hundene våre vært med Harald Tunheim og hans elever på en lang sledetur, så vi har hatt rikelig med tid til å fokusere på valpene. Nå kan det imidlertid virke som varmegradene mener alvor, og vi frykter at det ikke blir veldig mange flere sledeturer ut fra hundegården før neste vinter.
Våren er også en tid for å sette seg ned og vurdere hvordan sesongen har gått, og vi velger denne våren å selektere ut hele 9 hunder. Heldigvis har vi funnet gode hjem til alle sammen. Dette vil vi komme tilbake til når alle brikkene har falt på plass.
I påsken fikk vi besøk av Elines foreldre, og de fikk oppleve litt av "Finnmarkslivet" med både hundekjøring, isfiske og skutertur.
 
 
Så kom superhandler Tonje på besøk. Hun flyktet fra tett snøvær i trøndelag til noen flotte dager på vidda med oss og hundene.
Silkeføre på vei inn mot Stuevann. Dette er bakgården vår!
 
Marve og de andre nyter late dager i sola.
 
 
Ei jakke kan brukes til så mangt ...
Tonje hadde jobben som "fishmaster", og jammen gav det resultater.
PASVIK TRAIL 2012
Spannet på vei ut fra siste sjekkpunkt, Neiden. Foto: Rutha Bang Pedersen www.pasviktrail.com
Eline og hundene kjørte inn til 8. plass i Pasvik Trail 2012.
Spannet var noe preget av en tøff sesong, men de seks som kom til mål gjorde en flott innsats. Det var: Fuji, Ylva, Tex, Tell, Gabo og Swix.
FINNMARKSLØPET 2012 - EN NM-SUKSESS
- slik Ole Sigleif opplevde det -
Slik starter en suksess. (Bilde: Wenche Offerdal)
«Tvi tvi», var det siste jeg skrev til omverden før jeg satt meg bilen og ble kjørt til start. To dager og noen timer senere er alt over. Hva skjedde? Finnmarksløpet 2012, 500 km, er historie og vi har blitt skrevet inn i historiebøkene. En knakende god 4 plass i Finnmarksløpet og en 2. plass i norgesmesterskapet er et faktum.
På startstreken er det ett yrende liv, det er trøkk i sentrum. Jeg føler meg rolig og sikker. Det siste jeg gjør før jeg slipper herligheten løs er å gi Eline et lite kyss. Starten går som den skal. Det er ingen dramatikk, bare ren nytelse og glede som slippes løs. Oppover Altaelva er det en del ispartier som skaper problemer for mange. En av mine antatt argeste konkurrenter tar jeg igjen idet hun står med en kjempefloke i lag med to andre spann. Etter en vinter preget av lite snø har hundene, om ikke annet, blitt dyktige til å løpe på speilholke. Stigningen fra Sorrisniva og opp til Jotkavann er lang, men det er bare å løpe i en drøy halvtime, så er man oppe. Temperaturen er høy, både i luften, under jakka og i hundene, så jeg stopper jevnlig slik at de får rulla seg litt i snøen. Det hjelper lite, det er fryktelig varmt. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke stoppet på Jotka og gav hundene litt vann. Slik etterpåklokskap er verdifull lærdom til neste år. Med tredje beste tid til Jotka føler jeg meg i rute.
En glad gutt ut fra start. (Bilde: Wenche Offerdal)
Vi kommer inn til Skoganvarre med 11. beste kjøretid, og er niende spann som kommer til sjekkpunktet. Jeg trives med å ligge langt fremme i feltet. Sjekkpunktet går kjapt unna. Hundene spiser bra og virker glade. Her blir det ikke mye hvile på oss men, jeg rekker og få i meg en nydelig sushimiddag og en liten time på øyet før vi starter på neste etappe som går over fjellet til Levajok. Denne etappen starter mer eller mindre rett opp før den flater ut. Det er bløte spor så jeg kommanderer hundene til å løpe ved siden sporet. Hundene våre er tunge så det blir en del plumping på i hull og sukkersnø. Jeg syns det går sakte, men det er godt driv i hundene. Vel nede på sjekkpunkt Levajok har det ikke vært så gal kjøretid, nest best etter Katy Meyer.
Sjekkpunkt Skoganvarre før spannene kom inn.
Noe er galt med Izeki, hun peser mye. Jeg får i henne mye veske og mat. Hun har ingen feber og virker ellers normal. Jeg er veldig spent på hvordan hun vil være etter hvilen. Hvilen blir brukt godt. Jeg drikker 1 ½ liter vann til middagen, det er utrolig viktig og få i seg nok veske som kjører også. Kyllingmiddagen går delvis ned på høykant før man legger hodet på puta og får seg en aldri så liten høneblund.
Izeki i hengeren etter at hun ble tat ut av spannet.
Snaue seks timers hvile er brukt opp, og Izeki må ut av spannet. Hun peser enda. Hun har gitt sitt gode bidrag, og blir nå overlatt til handlerteamet mitt. Der er hun i de beste hender. Vi blir første team til å forlate Levajok, og hundene virker gira og kommer fort i siget oppover elva. Det går trått, og er mye plumping på de løse sporene. Det går ikke fort og med motvind er det ingen hjelp i å sparke heller. De seks store hannhundene mellom 24 og 28kg sliter. Den siste tispa, Ylva, er knappe 20kg og flyter fint oppå snøene. Hadde man bare hatt lettere hunder. Kjempestore Tell, også kalt lokomotivet, sliter mye på de løse sporene og ender opp med for mye melkesyre i beina. Gangen blir krampaktig, og mot slutten av etappen er jeg ikke i tvil. Tell må ut på neste sjekkpunkt. Tredje beste tid opp elva og førstemann til Karasjok resulterer i en nydelig velkomstgave fra Karasjok kommune. Hundene syns etappen har vert tung og varm. De spiser kanskje litt dårlig men, de tar i mot tørrfor og kaldt vann i store mengder før de spiser litt kjøtt og faller i søvn under gode pledd som skjermer dem fra omverdenen.
 
Flotte bilder av våre hunder på Finnmarksløpet sine hjemmesider.
Hundene får 5 ½ tine hvile i Karasjok, og jeg går litt med hundene for å varme dem opp før vi skal ut. Todd hadde et litt ømt håndledd da vi kom inn til sjekkpunktet, men virker fin nå. Med seks hunder i spannet begynner man å bli sårbar. Turen fra Karasjok til Jergul har to tøffe stigninger. Det betyr at jeg må jobbe mer sjøl bak sleden. Leif Wilhelmsen med sine sju hunder siger innpå. Jeg henger meg på, og vi får fort en hyggelig og vennskapelig tone med en felles plan om å ta igjen Ole Wingren. Vi bytter på å dra og lykkes i det. Vi eter opp forspranget og kommer inn til Jergul bare minutter etter Ole Wingren. Todd er en herlig skrue men sier i fra til meg at han har fått nok. Litt ømt håndledd inn til sjekkpunktet og noe dårlig humør er nok til at jeg velger å sette han ut. Dårlig humør på tur liker vi ikke. Hundene er litt slitene, det er jeg også. Har det kostet for mye å hente inn Ole Wingren? Hundene får sine obligatoriske seks timer med hvile. Jeg bruker noen triks fra Eukanuba i maten til hundene, og de spiser godt. De får også litt oksekjøtt fra Provit før vi skal ut på siste økt.
Oles pappa Sigleif gjør klar beleggene før hver etappe.
Ut fra Jergul går det litt trått, men Ylva, tispa på 19 måneder, viser verdensklasse og tar ansvar. Hun rykker med seg de andre og legger av sted. For en prestasjon. Jeg står med en stor klump i halsen mens jeg ser at vi eter opp forspranget til Leif. Leif og jeg kjører i lag. Det er bare fordeler med å samarbeide litt når begge kjørerne er enige om det.
Ole Sigleif og hundene på vei opp Detsikalia (første etappe). Bilde: Thunder Arnt
Leif har sju hunder i spannet. Jeg har fem hunder, men større fart. Jeg roer hundene med og bremse og snakke rolig til dem. Jeg er sårbar, men i godværet vi har er det bare nytelse. Hundene imponerer meg, men når vi nærmer oss Jotka begynner vinden å bli gjeldene. Det verste som kan hende for min del er om vi får motvind. Da vil Leif sitt team sige i fra. Inn mot Jotka kommer dessverre vinden. Leif får et lite forsprang som vi ikke klarer å innhente. På det nærmeste er vi 200 meter bak. Jeg jobber av all makt, står på huk bak sleden og sparker. Prøver å fange så lite vind som mulig, det er blytungt å stå slik. Melkesyra kommer sigende i kroppen. 15 spark på hver fot, så bytter jeg. Etter Jotkavann er det noen stigninger, og jeg løper og dytter sleden alt jeg klarer. Hundene løper nesten med slakk line opp bakken, slik har det alltid vert, da går det fortest. På det tidspunktet er jeg kanskje nærmest Leif, videre i det kuperte terrenget drar han fra igjen. Det sludder og blåser, været skjærer i ansiktet og gode klær og briller er gull verdt. Melkesyrenivået i kroppen min blir for stort og krampene tar helt over. Jeg er ikke i stand til og stå på egne ben. Heldigvis er vi på toppen og har noen lange slake nedoverbakker foran oss. Hundene kjenner seg igjen og holder imponerende driv. Ned mot Bollo sklir Swix, en stor hannhund på en issvull. Han begynner å halte og havner i sleden. Han finner roen etter litt fram og tilbake, sleden blir fryktelig tung. Nede på Altaelva er det fram med sparkefoten å jobbe inn til sentrum. Ett lite stykke før den beryktede husmorsbakken stopper jeg spannet. Tar meg tid til å takke hver enkelt hund. Stryker de lett under haka og forteller dem hvor fantastiske de er. At de er helt unike på hver sin måte. Så hører jeg ett jubelbrøl fra sentrum. Der var Leif i mål som nummer tre i Finnmarksløpet og får norgesmestertittelen. Jeg gir den siste kommandoen til hundene. Ingen nøling opp bakken, og mot mål bærer det. Blodet bruser, hundene blir mer gira. Målgangen er fantastisk, de følelsene som dundrer gjennom kroppen er overveldende, det er så uendelig godt å komme i mål og være fornøyd. Når man i tillegg blir tatt i mot som en helt og hyllet av så mange fremmøtte blir dagen komplett. Hundene tar i mot mat og kos og virker fornøyde. Veterinærene går over hundene og konkluderer med at de er friske og raske enda. Mange gratulasjoner gode klemmer og lovord strømmer på. Lykken er stor. 4. plass i Finnmarks løpet og 2. plass i NM smaker. Vel hjemme blir det mye mat og tørr halm til hundene. Inne rundt kjøkkenbordet sitter hele handler teamet. Mamma, Pappa, Tonje og kjæresten min Eline. Stemningen er god og latteren sitter løst. Alle er fornøyde men slitne, så etter å ha fylt magen med taco er det rett i seg. Vi sovner med ett stort smil.
Norges tre beste hundekjørere i 8-spann 2012. Leif Wilhelmsen, Ole Sigleif Johansen og John Øyvind Selmer. (Bilde: Finnmarksløpets hjemmesider)
TUSEN TAKK TIL:
- Ongajoksetra - for fantastiske omgivelser å leve og trene i.
- Handlerteamet bestående av Tonje Romfo, pappa Sigleif og Eline
- Mamma Kari - for pass av hundene som måtte være igjen hjemme.
- Harald Tunheim - for godt samarbeid.
- Selveste Selmer - for hyggelig "samboerskap" på sjekkpunktene.
- Jostein Lindgren - for alle diskusjoner, tips, råd og samarbeid.
- Kjetil Ernstsen - for lån av hundehenger.
- Jarle Tvedt - for linesett og all moralsk støtte underveis.
- Heidrun Sandve Bergseng. Dyrlegen våres som knekker det på plass.
- Burfjord sport - for lys hele veien.
- Eukanuba - for god og profesjonell veiledning i forhold til foring.
- Sledmonkey - for seler, dekken og gjensettingsliner av høyeste kvalitet.
- Og til alle som har støttet og heiet på oss underveis.
Uten dere hadde det ikke vært mulig!
10.Mars
Nå snakker vi løpsstart.Alt er klart. Ole sine foreldre er på plass og har hjulpet til med forbredelsene de siste dagene. Super handlern Tonje kom i går kveld så nå er alt klart. Bare og vanne hundene før de lastes i tilhengeren og kjørers til start. Ole Sigleif er startnr 26. Alt er klappet og klart for en super løpshelg med ett max ladet hundespann. Eline vil holde dere oppdatert på facebok og Finnmarksløpet sine hjemmesider vil også prøve sitt beste. Tvi tvi.
25.februar
Dagen i dag kom med det flotteste påskevær en kan ønske seg, og når vi til alt overmål hadde fri på formiddagen begge to måtte vi jo bare nyte det. Alle hundene ble trent, og Ole Sigleif har vært ute og løpt en tur i skogen med hele Finnmarksløpsteamet. I tillegg har vi fått prøvd størrelser på Sledmonkey sine dekken og seler som vi skal bruke på Finnmarksløpet og Pasvik Trail i år. Fantastisk utstyr som lages av Pam og John Hearn i Langfjorden.
I dag var også dagen da valpene skulle trenes som trekkhunder for første gang. Og for et show!
Ylva og Ole Sigleif prøver Sledmonkey dekken.
 
Fuji sitt sitter perfekt!
Gutta hygger seg i lausgarden.
 
Småtassene. Mollis og Mofasa, Pumba og Nala.
Charlie er klar for å lede småpompene trygt rundt løypa.
 
Litt småkrøll i rekkene, men det går da jammen framover.
Ole Sigleif og lille Nala.
20.februar
Vi nærmer oss sesongens store mål, Finnmarksløpet, og hovedfokuset i kennelen er selvsagt på løpsteamet for tida. Det er likevel viktig å huske rekruttene våre, og dagen i dag ble derfor tilbragt på skitur med valpene. Lisbet kom opp, og vi fikk oss en flott tur inn til gamma. Ettersom det er Lisbet sin bursdag i dag, passet det jo perfekt å avslutte en flott dag med bursdagsbløtkake.
 
Lek og kos utenfor gamma.
Pumba, Sarabi og Mollis utforsker elveisen.
Bursdagsbløtkake.
16.februar
Årest store begivenhet nærmer seg, og hva er status? Bergebyløpet ga oss mange gode svar. Planen var å kjøre med matta nede hele veien, og det gjore vi. Vinteren så langt har vert preget av lite snø og mye is. Løypene i bergeby var derimot fulle av nysnø, dyp og hærlig. Valget ble enkelt; kjøre rolig for å unngå skader på hundene. Lett å få ømme skuldre og håndledd når de ikke er vant til slikt føre. Hundene ble slitne og på siste runde ble det litt krøll. Slitne hannhunder og løpetid har vi erfaring med fra før, så det ble noen prøvelser før Øyvind Skogen kom sigende på sporet. Han fikk henge på med til mål. Etter målgang ble det mye god mat og hvile før vi pakket sleden klar og kjørte til Jergul. Distansen fra Jergul til Alta er siste etappe på Finnmarksløpet. Etappen ble kjørt i lag med Maria Sparboe. Hun skal kjøre FL for første gang i år, og så verdien av å lære hundene veien over vidda. Det ble den kjempefin tur med varierte utfordringer, overvåket av dansende nordlys og en rød måne før vi kom oss over til Bollolia. På et av de siste vannene gav Ole Sigleif en fartskomando. Responsen var overveldene. Alle slo om i full galopp. En hærlig følelse etter at hundene har løpt i 35 timer. Så hva er status? Ole er fornøyd med hundene. Når vi nå snart skal slippe fram formen skal det bli spennende å se hvor fort det kan gå på FL. En ting er sikkert; merker Ole at hundene er i den superformen de skal være, kan det fort vekk vanke en fartsbot på sporet.
9.februar
Det har vært lite tempo på oppdateringene i det siste, men desto større tempo i heimen. Vær og føre har vært varierende, det har vært perioder med skikkelig sprengkulde og vind, for så å slå om til mildvær i løpet av et par timer. Nedbøren lar fortsatt vente på seg. Vannet i huset har fryst, og vi har måttet frakte vann fra setra. Så ingen skal si at vi later oss i alle fall. Nå er det pakking til Bergebyløpet. Ole Sigleif skal starte i morgen kveld klokka seks. Løpet er på 3x70 km. Han starter ut med 15 hunder foran sleden, så det blir bare valpene og Marve som blir igjen hjemme denne gangen. Vi skal prøve å oppdatere litt på vår facebookside TeamTempo Tempo under løpet.
22.januar
Søndagsfreden har senket seg over setra. Elgsteika er straks ferdig, og det er god fyr i ovnen. Nordlyset blafrer over himmelen, og temperaturen ute kryper ned mot 20 kuldegrader. Eline ser med bekymring på gradestokken, og ringer til Ole Sigleif for å informere om at det faktisk er temmelig kjølig ute. Han svarer med at han akkurat har kledd av Charlie shortsen fordi det er så varmt, men forsikrer at han skal kle på han igjen. Hundene har hatt en knallbra treningshelg, og i dag har Ole Sigleif vært ute hele dagen. Hundene har fått to treningsøkter med "sjekkpunkt" mellom. Han pakket både dekken, pledd, halm og forkoker da han reiste i morges. Han bruker mye tid sammen med hundene nå, og prøver å skape utfordringer de kan løse i lag på alle turer. Eline har vært på skitur med valpene og inspisert elva. Den er i ferd med å fryse skikkelig, så vi har antakelig sledeforhold der veldig snart.
Namnam, mat på "sjekkpunkt" går ned på høykant.
21.januar
Dagene blir stadig lysere, og i går kunne Eline kjøre hele treningsrunden på 4,5 timer uten hodelykt. Fantastisk. Ole Sigleif storkoser seg i ny jobb. Dagene hans går stort sett med til isfiske og nordlysjakt med hyggelige turister. Han lukter bål nesten hver gang han kommer hjem fra jobb, litt av noen arbeidsforhold! Ellers glimter de store snømengdene med sitt fravær, men det er heldigvis akkurat nok snø til å kjøre slede hjemmefra. Når vi reiser ut med store spann "skysser" vi bare spannet de fire kilometrene til postkassa med firhjulingen før vi kobler til sleden. Det er temmelig avblåst på noen av vannene vi kjører over, og det er ganske tøft for hundene å bevege seg på blankisen. De er likevel imponerende flinke så lenge de slipper å ha potesokker på, og kan bruke klørne sine som ispigger.
Vi sender også varme gratulasjoner til Hilde Askildt og Birgitte Næss Werner som akkurat har vunnet hver sin klasse i Hallingløpet 160 km. Tøffe hundekjørerdamer!
Blankis på Storevatnet.
 
Varierte treningsløyper.
 
Og varierende snøforhold.
Krokvannskoia.
19.januar
Hviledagene brukes aktivt av alle. Intet er bedre enn å gå tur med 10-12 hunder løse i skogen her. Ren nytelse for alle. Bare lek og moro.
 
16.januar
Ingen dager er like, og i dag er det treningsfri. Det betyr at man gjør alt det man har utsatt i uka som gikk. Men treningsfri for hunder betyr ikke at kjøreren ikke skal trenes. Så Ole Sigleif tok på seg treningsklærne og tok to hunder med ut på jogge tur. Det tok ikke mer enn to minutter før to var blitt til tre hunder på tur. Mofasa har blitt utbryterkonge nr.1. Hvordan han klarer det er ikke godt å si, han er en av de største hannvalpene. Om han skal døpes om til Houdini eller Togo som begge er kjent for sine egenskaper til å komme seg løs er enda litt usikkert. Sikkert er det at han ligger inne, glad og fornøyd, og hviler litt etter løpeturen om ikke annet.
 
RampeMofasa koser seg med Gabo og pappa Charlie.
15.januar
Ole Sigleif er ute og trener hundene. Han ringte nettopp hjem, og kunne fortelle at han hadde kjørt drøye tre timer med 12-spannet. Han ligger nå i Eiby og fyrer et kjempebål mens hundene får en times hvile. Han rapporterer om god stemning og masse energi i spannet.
I går var det duket for en skikkelig jentetur, og Katrine, Lisbet og Eline kjørte ut med hvert sitt åtte-spann fra Gargia i 10 kuldegrader lenge før det ble lyst. Turen gikk over Beskades (hvor vi så en jerv), og videre til Bingis fjellstue. Til alt overmål presterte jentene å befinne seg oppe på Stuora Oaivi akkurat i det sola viste halve seg over horisonten et lite øyeblikk. Det var stor glede ved gjensynet! Vel inne på Bingis viste gradestokken 28 kuldegrader, og det ble kjølige tre timer på "sjekkpunkt". Kaffe og pølsegrilling på bålet hjalp likevel godt mot kulda. Det var igrunn deilig å kjenne litt skikkelig Finnmarksvinter. Tusen takk for en fantastisk tur til flotte jenter og hunder.
 
Fantastisk lys ved Eirahytta. Tell og Gabo er som noen lyn i front.
 
Med og mot sola på Stuora Oaivi
 
På vei ned mot Mazejohkka.
13.januar
Team tempo gjør seg klar til ny treningshelg. Denne uka har hundene endelig begynt å fungere godt igjen. Det virker som sykdommen de har hatt i kroppen har sluppet taket. Det er bare Tex som småhoster litt nå, og han fores fortsatt med råmelk fra Kristian Walseth sine kuer. Naturens egen midisin. Vi trener hjemmefra, og kan nå koble oss inn på løypenettet i Eiby. Dette gjør at vi har mangfoldige mil med flotte treningsløyper å boltre oss i.
10.januar
Oppsummering av Alta todagers.
Det har gått noen dager siden Eline og hundene kom i mål til en helt ålreit 10.plass i sesongens første løp. Vår plan for løpet var å ta det pent og rolig ettersom hundene har slitt med litt sykdomk i jula, og dermed ikke hadde det beste utgangspunktet for å konkurrere helt i toppen. Første etappe gikk veldig greit, Eline holdt farten nede hele veien for å ha litt å gå på til andre etappe. Sporene var harde og raske til Suolovuopmi, men derfra til snuinga var det ganske løst. Etter fem timer hvile på sjekkpunkt i Gargia startet vi ut som nr 12 på andre etappe. Andre etappe gikk også veldig greit, og vi fikk en fin gjennomkjøring med alle hundene til mål. Verdt å merke seg er det at Ylva på 1,5 år gikk til mål som leder etter et flott gjennomført løp. Både Ringen og Ylva konkurrerte for første gang, og begge fungerte godt.
Vi gratulerer Arne Karlstrøm, Daniel Larsen og Espen Bech med seier i sine klasser. Også moro at Lisbet Skogen Norris kjørte Roger Dal sine unghunder inn til en flott andreplass i 160 km 8 spann.
På vei ut fra sjekkpunktet i Gargia.
 
I mål!
5.januar
Team Tempo er klar for sesongens første løp, "Alta todagers". Som planlagt er det Eline som skal stå på sleden denne gangen. Vi har slitt med litt sykdom i kennelen i jula, men de hundene som står på startstreken i morgen er friske. Det er likevel to av a-spann-hundene som ikke blir med denne gangen. De hoster fremdeles litt, og skal derfor få være hjemme og kose seg i hundehuset sitt med kjøttbein. Vi får håpe de ikke blir bortskjemt og lar det bli en vane. Vi har valgt å melde oss på i åpen klasse (12-spann), og skal kjøre to etapper på 80 km. Start, sjekkpunkt og målgang er ved Gargia fjellstue, og mellom etappene er det 5 timer obligatorisk hvile. Eline har fått startnummer 1. Les mer om løpet på hjemmesidene til Alta trekkhundklubb.
Følgende hunder er kvikke og klare til løp:
Fuji, Ringen, Mogly, Todd, Swix, Gabo, Ædno, Ylva, Jervi, Siffe, Deilig og Izeki.
For de som er interessert i å følge løpet vil det bli oppdatert på Norges for tiden best oppdaterte hundekjøringsnettsted: Sjekkpunktet.
Godt nytt år!
I forbindelse med inngangen til det nye året har vi valgt å lage en ny nyhetsside. Dette er rett og slett fordi den gamle begynte å bli så skrekkelig treig. Det er fortsatt mulig å lese om alt som foregikk i Team Tempo i 2011 under fanen 2011.
  
|
